Utsikta frå bussen lova godt!
Helga var sett av til sykkel-/fjelltur laurdag og ein tur i høgdeparken søndag. Perfekt blanding av natur, trening, slit, gode opplevingar og utfordringar, spør du meg.
Laurdagen starta med at vi henta leigesyklane våre på Geilo sommerpark, og turen gjekk oppover mot Prestholtseter. Og her var det stigning gitt. Og den tok heller aldri slutt. Sola steikte, svetten rann og hjula trilla. Endeleg, etter 14 km og ca. 540 meter total stigning på sykkel kom vi fram til Prestholtseter der ALLE, som ikkje gadd å vere så spreke som oss, hadde parkert. For ein trafikk, og for ei massevandring på ein slik flott haustdag. Det var visst ikkje berre vi som syns fjellet var eit sjølvsagt val ein slik dag...
Morgonsol
Klar for sykkeltur!
Litt startproblem og mekking...
Målet for sykkelturen og start for fjellturen rett der framme, og bilar parkert i lang, lang rekke!
Status ved aktivitetsskifte på Prestholtseter
Ein pust i bakken
Opp DER skal vi!
Turen gjekk vidare til fots opp Prestholtskaret til Hallingskarvet. Trappetrin på trappetrin i kø! Og beina var ikkje heeeeeilt fornøgde med bratt oppstiging etter høgdemetra på sykkel...
http://www.geilo.no/vaar-sommer-hoest/se-og-gjoere/turer-og-utflukter/prestholtstien/
Prestholtskaret
På Hallingskarvet! Prestholtseter med bil på bil på bil på bil der nede...
Status på topp
Oh yes; crazy people, de galne har det godt etc, etc...
Turen ned igjen gjekk ganske kjapt. Syklane skulle leverast seinast kl. 17.00, og underteikna stressa med tanke på kor dårleg eg likar å sykle fort i nedoverbakke på grusveg! Men syklane vart levert med god margin, og underteikna kan skrive under på at god terrengsykkel med feite dekk gjev ein mykje betre tryggleiksfølelse enn racer- eller hybridsykkel.... Spørst om det må bli ny sykkel på meg ;)
Nerdefakta sykkel- og fjelltur til Hallingskarvet opp Prestholtstien:
Lengd: 34.38 km.
Tid i alt (med pausar): 6 timar og 7 minutt.
Høgdestigning: 1138 meter.
Kaloriar brukt: 1781.
Puls: snitt 152. Maks 189.
Hallingskarvet ;)
Søndag kom med meir sol. Og turen gjekk til Geilo høgdepark.
Ei kakaopause før tur i tretoppane
No skulle psyken utfordrast og meir eller mindre krevande hinder forserast i tretoppane. Etter klatreselepåkledning og nervøs straming av magebelte for nokre av oss, fekk vi ei kort innføring i sikring og måtte ta oss gjennom ei kort testløype før instruktøren slapp oss lause i dei 31 hindra i høgdeparken. Fortumla og lett sjokka over at vi allereie skulle klare oss sjølve måtte vi spørje instruktøren ein gong til, om ho verkeleg meinte vi skulle klare oss sjølve, før vi tok sjansen på å klatre opp den første taustigen. Etter at ei noko krass instruktørdame hadde sagt "ja, jeg sa jo det" måtte vi berre fint innfinne oss med at det var ingen veg tilbake. Underteikna merka sug i magen allereie i første taustige, og det vart ikkje akkurat betre då eg oppdaga at eit av dei første hindra var å kaste seg (sleppe seg noko forsiktig) i fritt fall (vel...hengande i ein trygg sele då...) ut i intet mot eit nett mange mil vekke (ehm....nokre meter). Eg klarte heldigvis å "practice what I preach", og kaste meg i det utan ALT for mykje nøling. Og så var det jo faktisk ikkje så gale då... Sjølvsagt!
Friskus Handeland har akkurat "kasta" seg frå plattforma mot nettet
Oh yes! Adrenalinglede i lange baner etter at eg nettopp har landa i nettet!
Etter dette gjekk det slag i slag med hinder, ziplines o.s.v., o.s.v.
Friskus Handeland i fin "ziplinelanding"
Adrenalin ja...
Friskus Melheim i fint driv opp taustigen
Friskus Melheim i zipline
Friskus Helleren hadde ein heller avslappa stil ;)
Friskus Helleren i fint driv
Fantastisk "ziplinelanding" av friskus Helleren ;)
Friskus Nytun i fint driv
Happyface * 2
Friksus Handeland forevigar Friskusane Helleren og Nytun frå plattforma
Friskus Handeland i startgropa for den høgste ziplinen
Friskus Nytun på startstreken. Adrenalin i lange baner!
Friksus Nytun.... Ehm, gått inn i transe eller noko liknande..? Ser lettare berusa ut... High on life? Iallfall klar for å "hoppe ut i intet"
Og der var det ingen veg tilbake! (For fjerde gong ;) )
Ein pust i bakken måtte til
Og så måtte hausten nytast litt fredeleg og då :)
Og eg lever enno på opplevingane, og vil nok gjere det i lang tid!